Alkoholmåling i utåndingsluften

På blodets vei gjennom kroppen, oppsamler det alkohol, når blodet passerer gjennom veggene på fordøyelsesorganene, spesielt magen, og de øvre deler av tynntarmen. Dette blodet passerer så gjennom leveren på sin vei tilbake til hjertet, hvor det så pumpes gjennom lungene før det flyter tilbake til hjertet for å bli distribuert gjennom resten av kroppen (kretsløpet).

Utvekslingen av oksygen fra luften og inn i blodet, og fra gjenværende karbondioksyd (C02) i lungene, fortsetter hele tiden gjennom pusteprosessen. Akkurat som CO2 fordamper fra blodet inn i utåndingsluften, gjør en liten, men, representativ, del av enhver tilstedeværende alkohol det også. Denne prosess kalles Gassutveksling (luftutveksling).

Den faktiske mengde av alkohol som fordamper ut i utåndingsluften avhenger av dets konsentrasjon i blodet. Dette er kjent som Henry´s Lov.

For å forstå Henry´s Lov bedre, tenk over hva som skjer når du heller whisky i et glass, og lukter over glasset. Det vil være en sterk alkohollukt. Hvis du så heller vann i whiskyen, vil konsentrasjonen av alkohol avta, og derfor vil lukten av alkohol også bli mindre. Så ved å måle styrken av alkoholen i luften over en drink er vi i stand til å bestemme hvilken konsentrasjon av alkohol som er tilstede i drinken. Det er akkurat denne prosessen som skjer i lungene, hvor den luften som kommer inn, og blodet er i tett kontakt. Alkoholnivået i utåndingsluften avhenger altså av dets konsentrasjon i blodet.

Forholdet mellom alkoholkonsentrasjonene i blodet og i utåndingsluften er veldefinert, og verdien av det faktiske konsentrasjonsforholdet er tett på 2:300:1. Det resulterer i at alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften er omkring 2300 ganger mindre enn i blodet, som det var i tett kontakt med.

Alkoholfordampningsprosessen i lungene skjer stort sett øyeblikkelig, på samme måte som ved en drink. Vi behøver ikke å vente på at lukten av alkohol over drinken utvikler seg. Lukten blir heller ikke sterkere over tid.

Men vi ville aldri lukte på en drink ved å holde den en armlengde unna. Selv om vi ville være i stand til å detektere tilstedeværelsen av alkohol på den måten, ville vi aldri være i stand til å avgjøre dens konsentrasjon, da vi ville teste luft som ikke hadde vært i nær kontakt med drinken. Likeledes med ånde, for å kunne oppnå en pålitelig og presis alkoholmåling, er vi nødt til å teste og analysere ånde/utåndingsluft som har vært i nær kontakt med blodet. Denne tette kontakt forekommer mest effektivt i de små rørene i lungene, alveolene, som kun er adskilt fra det sirkulerende blodet med en tynn gjennomtrengelig membran. Derfor vil den innkommende luft komme i nær kontakt med det sirkulerende blodet, og blir så pustet ut.

Det er allikevel vigtigt å vite, at når man utfører en alkoholtest er det nødvendig å teste den dype lungeluften. Nivået av alkohol i prøven som vi analyserer, vil så reflektere hva som er tilstede i det sirkulerende blod og som medfører påvirkning på personen.

Hvordan kan du så være sikker på at det er den dype lungeluften som blir brukt når en person puster?

Alle våre alkometere er konstruert slik, at det kreves en viss mengde luft før prøve kan tas. Denne sikkerhetsforanstaltning gjør at det automatisk kommer luft fra den dype delen av lungene, når det pustes inn i et alkometer fra oss.

Et enkelt unntak skal nevnes. Det er passive alkometere som f.eks. politiet bruker til razziaer. Her kreves det ikke særlig mye luft for å få promillemåleren til å ta en prøve. Av den grunn vil disse resultatene heller ikke være så pålitelige.

Politiet bruker kun denne metode for å fastslå om prøven påviser alkohol i prøven, eller ei, og ikke til å bestemme en nøyaktig promille.

Handlekurv
Skroll til toppen